Detaljer om meg
Alexis Lundh alexis@fom.no

Detaljer om meg

«Jeg har to søsken». «Jeg er tannlege». «Jeg har spist frokost». Forslagene er mange, men «Nei», sier jeg og stopper dem. Jeg vil ikke vite jobben deres, jeg vil ha detaljer. Hvor vanskelig kan det være?

Lytt til mediekommentaren med intro her (og uten intro her)

Det er fascinerende, men hver gang jeg i et av mine seminar ber tilhørerne om å gi meg detaljer om seg selv, så er svaret nettopp dette. «Jeg kan ta backflipp», «jeg liker fargen grønn», «jeg kan...». Men jeg spør ikke om hvor mange søsken de har, hvilken farge de liker eller hvor høyt de kan hoppe? Jeg vil ha detaljer – detaljer slik som sosiale medier får. Da trenger ofte seminardeltakerne en lang tenkepause.

For Facebook spør etter detaljer om meg, Instagram spør etter en biografi, Snapchat har bygget plattformen litt annerledes, men legger veldig til rette for at det skal kommuniseres mye detaljer om meg selv.

Relasjon
Min påstand er at detaljer om deg først kommer til overflaten når vi har etablert en relasjon. Det er i samspill mellom mennesker at disse detaljene blir synlige. Det er da vi viser hvem vi er, hvordan vi reagerer, hvilke signaler vi sender og hvordan vi handler. Omstendigheter, erfaringer, livssituasjon, arv, miljø, kultur og tro (eller ikke tro). Alt smelter sammen og de som står deg nær, er ikke i tvil om hva som er «detaljer om deg». Med dagens form for kommunikasjon, eller mangel på kommunikasjon, er det viktig at vi er bevisst detaljene om oss selv og at vi våger å bygge gode mellommenneskelige relasjoner. Det nydelige er at disse «detaljene» kan endre seg i takt med livet. Jeg har vært gift i snart 25 år og er ikke i tvil om at det er masse detaljer om min kjære kone jeg ikke har oppdaget ennå fordi de rette omstendighetene ikke vært til stede. Eller kanskje jeg ikke vært oppmerksom nok?

«Good Will Hunting», en personlig favorittfilm fra 1997 (nei, det er altså ikke en detalj om meg at jeg har sett den filmen), handler om en ung mann med ekstraordinære egenskaper og store utfordringer sosialt og relasjonelt. I en samtale i filmen mellom Will, spilt av Matt Damon, og Sean, spilt av Robin Williams, skjer det noe spennende: «So if I asked you about art, you’d probably give me the skinny on every art book ever written. Michelangelo, you know a lot about him. Life’s work, political aspirations, him and the pope, sexual orientations, the whole works, right? But I’ll bet you can’t tell me what it smells like in the Sistine Chapel. You’ve never actually stood there and looked up at that beautiful ceiling; seen that.»

Vi kan lese oss til mye, men ikke lukt, eller hvordan det er å være sulten, kald eller kjenne smerte. Eller hvordan det er å bli elsket. For Will var det frykt som var styrende i livet. Ikke frykt for krig eller mørket, men frykten for det ekte, det menneskelige. Det å være naken og sårbar. Frykten holdt ham ute fra livets viktige erfaringer og relasjoner – alene, bare med teorien om hvordan livet henger sammen.

Dagens mediesamfunn
Dette har mange paralleller til dagens mediesamfunn. Jeg ser ofte mennesker med en «feed» som sier vel så mye om hvordan de skulle ønske at livet var enn hvordan det er. Essena O’neill er et godt eksempel på dette. «Instagram-baben» som «sprakk» rett før jul og ikke lenger orket å delta i den falske verden hun hadde skapt rundt et tilsynelatende perfekt liv, og gjemte seg bak en falsk feed.

Vi lever i dag i et samfunn som hevder at vi er veldig frie. Det er både sant og verdifullt. På mange områder er menneskene som vokser opp i dag, de frieste som noen gang har levd. Men er det hele bildet? Jeg satt nylig med en gruppe ungdommer og fikk dem til å definere det motsatte av frihet. Ord som tvang, lavt selvbilde, mobbing, utestengelse og baksnakkelse, ble brukt. Nøkkelspørsmålet mitt var: Hva er den direkte konsekvensen av mangel på frihet? Det var bred enighet om at det var FRYKT! Og da var det et naturlig spørsmål å stille: Hvor oppsto frykt?

Responsen var spontan; Edens hage! Der oppsto frykt! Adam og Eva ble redde, det var kommet et skille mellom Gud og mennesket. Deres frihet og uskyld var på alle måter revet bort og de fryktet at Gud skulle se dem nakne.

Jeg tror sannheten er at bare Jesus kan gi meg friheten tilbake, det er Han tydelig på gjentatte ganger. Friheten til å være Guds barn og leve i den tro at han elsker meg tross de detaljene om meg jeg ikke er særlig stolt av. Jeg tror fullt og helt på at Jesus er mitt og verdens håp!

Så hva med denne «feeden»? Detaljene om meg og deg? Din Biografi? Jeg er selv en bruker av ulike sosiale plattformer og deler, poster og snap’er noe jeg har glede av. Men detaljer om meg, er det bare de som kjenner meg som får gleden (eller belastingen) av å vite noe om. Ikke la frykt definere hvem du er, hva du deler, eller hindre deg i å bygge gode mellommenneskelige relasjoner.

Skulle du virkelig bli interessert i detaljer har vi som troende en hel bok full av detaljer. Det er en annerledes bok, en levende bok, med sannheter skrevet ned om oss lenge før vi ble til... Detaljene om deg er FANTASTISKE!

 

Mediekommentaren kan benyttes fritt med kildehenvisning


Mer å lese

Tilbake til Edens hage

ANDAKT: Hvorfor skammer vi oss over at det viser på kroppen hvor trøtte og slitne vi egentlig er?Les mer

Hva gjør vi med «Skam»?

Hoderisting alene fører ikke til forbedringer. Større innsikt i unges liv kan derimot føre til mer forståelse og omsorg.Les mer

Vi er begrenset

Unge stresser og strever for å bli perfekte på alle områder. Hjelper det å snakke om at vi egentlig ikke strekker til?Les mer

Hva skammer unge seg over?

Sesong 2 handler mest om Noora, som ikke drikker. I de første fem episodene er voksne fullstendig fraværende. Det kan virke som en drømmesituasjon. Les mer

Leder- og foreldreguide til "Skam"

«Jeg vet at man liksom skal tenke det at hvis en gutt ikke liker deg, så er det ikke deg det er noe galt med, men han. Men hvordan tenker du egentlig det?» Spørsmålet kommer fra Vilde (16), i NRK-serien "Skam". Serien har blitt en voldsom suksess og har nesten like mange seere som «Kampen om tungtvannet». Nå vises sesong 2, her får du vite mer om serien. Les mer

Hvorfor er kroppen så viktig?

Også i år handler mange mediesaker om «sommerkroppen». Hvorfor kjemper unge så hardt for å se best mulig ut? Les mer

Kjenner seg igjen i mørket

Under Nordiske Mediedager snakket skaperne av tv-serien Dag om de fem årene siden starten. – Det er forbausende mange som kjenner seg igjen i det mørke i den, sa skuespiller Atle Antonsen til BA etterpå. Les mer

Livssyn – en blindsone i journalistikken

Nordiske Mediedager er over for i år, og nok engang var det et glimrende program med en vesentlig mangel. Jeg er redd konferansen gjenspeiler at tro og livssyn er et ikke-tema for Medie-Norge.Les mer

Sårbare seksuelle grenser

Kampanjen #jegharopplevd, der jenter forteller om seksuell trakassering, har fått overveldende respons. Menn forteller at vi trenger å snakke om hvor grensene går. Les mer

Menneskesyn i kommentarfeltene

Tenk deg at du oppdager at det brenner i huset ditt. Familien kommer seg trygt og raskt ut, men i huset er fortsatt du, din trofaste hund og den syv år gamle venninnen til datteren din. Både hunden og jenta trenger hjelp for å komme seg ut, og du har bare mulighet til å hjelpe en av dem. Hvem velger du?Les mer

Kan du skylde på noen?

Mennesker ser ut til å være født med et behov for å skylde på noe – eller noen. For noe er grunnleggende galt når vi rolig ser på at mennesker bokstavelig talt går under. Hvorfor gjør vi det? Les mer

Å være krenket eller ikke være krenket

«Hva er edel ferd?» spør Hamlet i Shakespeares kjente tragedie. Kunne debatten rundt «Trygdekontoret», pornosketsj og Kari Jaquesson fått en annen dybde om man hadde startet med dette spørsmålet? Les mer

Å svømme mot mediestrømmen

Er det mulig å klare seg ei uke uten tv og internett? Etter tre dager uten tv ble jeg overrasket.Les mer

Tør du å være tilstede? Ta en skjermfri uke!

Vi ser, men ser ikke; hører, men hører ikke. For tankene er i den digitale verden. Les mer

Kjemper mot seg selv

Jeg gruer meg til treåringen ikke lenger bare er seg selv. Til hun ser i speilet med et misfornøyd uttrykk. Snart slipper hånda hennes taket. Hva møter hun da?Les mer

Den som lytter, fortjener å bli hørt

«Når du snakker, repeterer du bare det du allerede vet, men hvis du lytter, kan du lære noe nytt», har Dalai Lama sagt. I tillegg trenger vi å lytte for å kunne gi mennesker svarene de dypest sett trenger. Men er vi kristne for opptatt med å forsvare oss til at vi har tid til å lytte? Les mer

"Religiøse folk er litt enkle, da"

Det er på høy tid å ta et oppgjør med egne fordommer og ta religiøsitet mer alvorlig. Spesielt i pressen.Les mer

Bønn i stedet for demonstrasjon

«Tidligere stod kristne og feminister sammen i kampen mot porno. I dag er det bare kvinnegruppa Ottar som demonstrerer mot Fifty Shades of Grey.» Dette skrev Dagen på forsiden 12.februar og skapte med det et inntrykk av at vi kristne sitter med hendene i fanget og ikke gjør noen ting. Les mer

Hva er problemet med "Fifty Shades of Grey"?

Det har vært mye oppstyr og mediedekning på grunn av filmen "Fifty Shades of Grey". – Det er i bunn og grunn en kjærlighetshistorie, med uvanlig sex, sier E.L. James, forfatteren av bøkene som filmen er basert på. Les mer

Morgenandakten – med eller uten Jesus?

Er det egentlig vi i kirken, og ikke NRK, som må under lupen når vi får en uke med morgenandakter uten kristen forkynnelse? Les mer

Tid for digital selvransakelse

Hva er egentlig problemet med å bruke smarttelefonen til alle døgnets tider? Les mer

Ytringsfriheten trenger et ‘men’

Ti personer er drept og 40 kirker og misjonsbygg er brent ned i opptøyer i Niger, utløst av Charlie Hebdo-saken. Samtidig kappes pressen i Vesten om å være modigst til å krenke. Vi er alle Charlie, men kan vi samtidig være de uskyldige ofrene i Niger? Les mer

En bro av lys inn i mørket

Det er jul om noen dager. Midt i alle julelysene og glitteret speiler mediebildet en tøff verden med mye lidelse. Mye mørke. Hvordan kan vi bringe lys til de som opplever at alt er mørkt? Les mer

Å kritisere ikke-troende for manglende forkynnelse

Hvordan skal vi kristne forholde oss til en julefeiring som handler mindre og mindre om Jesu fødsel? Les mer

Mellom korsnekt og "Fylla"

Da har Kringkastingsrådet også sagt sitt. De støtter NRKs forbud mot å bære kors på jobb som journalist, av kommunikasjonsmessige årsaker. Men jeg savner en mer helhetlig tenkning omkring NRKs kommunikasjon. Les mer

Om korsnekt, fremmedfrykt og Guds kjærlighet

Når over 120 000 personer på få dager blir med i en protestgruppe på Facebook for en sak som isolert sett er ganske udramatisk, hva er det da som skjer? Er det som flyter ut i kommentarfeltene et resultat av den berømte dråpen i et fullt beger? Og kan det være at begeret ikke har så rent vann som vi gjerne skulle ønske oss? Les mer