Hva gjør vi med «Skam»?
Halldis Bjerkvik Volle

Hva gjør vi med «Skam»?

Hoderisting alene fører ikke til forbedringer. Større innsikt i unges liv kan derimot føre til mer forståelse og omsorg.

Lytt til radiokommentaren med intro (og uten intro

Foto: NRK

Å sitte på avstand, kanskje se en trailer eller et klipp, gir et skjevt bilde av serien og fenomenet «Skam» på NRK. Det gjør det enkelt å riste på hodet over «dagens ungdom», men hva hjelper det?

Jeg har sett alle episodene. Så langt har over 400.000 i snitt sett hver episode av sesong 2. Rundt regnet er det i underkant av 300.000 personer i alderen 16-19 år i Norge (SSB), og selv om «Skam» har eldre seere tror jeg det er trygt å si at de fleste i målgruppen får med seg serien.

Mange har diskutert hvor virkelighetsnær serien egentlig er. Et halvt år med research, blant annet dybdeintervju med ungdommer i alderen 15-19 år, danner bakgrunnen for «Skam». I et intervju i Aftenposten forteller unge jenter om at de kjenner seg igjen og at de er glad for at foreldrene også følger med:

– Serien gjør jo at foreldrene våre ser hva vi gjør, sier Hedda Kjølnerød Kristoffersen (15).

Azora Reinholt (16) forteller til Aftenposten at ikke alle tenåringer er som karakterene i «Skam», men at det er realistiske situasjoner i bunnen, selv om det er urealistisk og overdrevent.

På tross av at livet på Oslo vest med russebusser, slåssing og festing ikke er like gjenkjennelig for alle unge på forskjellige steder i Norge, tar serien likevel opp universelle tema.

Overgrep er ett av temaene. Kripos roste «Skam» for å gi unge jenter drahjelp i møte med ubehagelige opplevelser som de er usikre på om de kan anmelde. Langt fra alle voldtekter blir anmeldt og det sier noe om den mørke siden ved å være ung jente i dag.

Det er mye som kan diskuteres ut fra «Skam», men P3 gir uttrykk for omsorg for målgruppen i arbeidet med serien. Selve valget av navn er det mange som har stusset over, men ifølge manusforfatter og regissør Julie Andem er det ungdommene som var på audition til serien som selv har valgt og stemt frem navnet «Skam».

Å se hele serien har vært krevende, spesielt fordi ungdommene er helt overlatt til seg selv i vonde situasjoner. Samtidig er det mye som er positivt i serien. Målet med denne kommentaren er ikke å ta stilling til om Ungdom & Medier anbefaler eller ikke anbefaler serien, men å ta på alvor at de aller fleste ungdommene ser «Skam». NRK har gitt serien 12 års aldersgrense selv om målgruppen er 16 år gamle jenter. Jeg skulle ønske NRK var tydeligere på merking av aldersgrense satt i sammenheng med alderen for målgruppen, selv om det er umulig å kontrollere alder på seerne når serien er tilgjengelig på nett. Det er der voksne ikke må lukke øynene og interessere seg for hva barn og unge møter på nett.

Så langt i serien ser det ut som en slags mening med livet er knyttet til gode relasjoner, både når det gjelder venninner og kjærester. Samtidig erfarer ungdommene at relasjoner ofte går i oppløsning. Her treffer «Skam» en nerve. I en scene mot slutten av episode 10 virker det som forholdet mellom hovedpersonen Noora og kjæresten William er over. William ombestemmer seg likevel, kommer tilbake og omfavner Noora. Håpet om å bli møtt med kjærlighet og varme i stedet for avvisning ligger dypt i alle mennesker. For kristne ungdomsledere og foreldre gir dette en mulighet til å snakke om evig kjærlighet fra Gud, som er selve opphavet til kjærlighet.

I «Skam» er ungdommene overlatt til seg selv fordi foreldrene er for opptatt eller ikke bryr seg. Jeg vil utfordre til å se nærmere på «Skam» med kjærlighet og omsorg for unge. Og at hoderisting blir byttet ut med kjærlighet i praksis. Det kan for eksempel være å melde seg som natteravn, be eller bidra med annet frivillig arbeid for ungdommer.

 

Mediekommentaren kan brukes fritt med kildehenvisning

 

Ressurser:

Leder- og foreldreguide til sesong 1

Refleksjonsspørsmål til de første episodene av sesong 2

Hvis du ikke har tid til å se hele serien er dette et forslag til utvalgte episoder og scener, med forklaring innimellom, som en kjapp innføring i serien:

Sesong 1

Sesong 1 handler mest om Eva og forholdet til kjæresten Jonas som går i første klasse på videregående i Oslo. Eva er utestengt av venninnegjengen og føler seg alene. Etter hvert blir hun venner med Noora, Vilde, Sana og Chris. Sana, som er muslimsk, er en karakter som er tatt med på bakgrunn av et ønske fra en 17 år gammel jente som ønsket å se en muslimsk jente som ikke fremstår som undertrykt.

Episode 1: Spesielt begynnelsen er viktig å få med seg. Her vises en ungdomsgenerasjon som på mange måter er privilegert, men som samtidig smertelig klar over hvor vondt mange andre har det.

Episode 9: Spesielt viktig er scenen der Eva ber om tilgivelse fra den tidligere venninnen Ingrid (fra 13:06).

Episode 10 fra 16:00: Vilde drikker for mye og venninnene tar henne med hjem mens sangen «Deilig er jorden» spilles i bakgrunnen og de ringer 113. Viktig bakgrunnsinformasjon for denne scenen er at Vilde har hatt sex med William, men at han overser henne fullstendig etterpå. Sesong 1 ender med at det blir slutt mellom Eva og Jonas fordi Eva ønsker å finne ut av hvem hun egentlig er på egenhånd.

 

Sesong 2

I denne sesongen er Noora hovedpersonen. Hun har sterke meninger og er uvanlig selvstendig for alderen. En av de kjekkeste gutten på skolen, William, som Vilde hadde sex med i sesong 1, forsøker å få Noora med på date og det blir etter hvert et par.

Episode 1: Sesong 2 går mye mer «rett på» med bilder av festing og fokus på sex.

Episode 4: Venninnegjengen er på hyttetur i Hemsedal og prøver et Ouija-brett. I denne episoden berøres temaet «ånder» uten at det gis noen fullstendig forklaring. 

Episode 9: Noora våkner opp uten å huske hva som har skjedd hos broren til William. Episode 10 fra 29:11: Noora forteller at hun tror hun har blitt voldtatt og venninnegjengen tar henne med til legevakten. Mens venninnene går dit synges «Fagert er landet» av et kor som bakgrunnsmusikk, og det vises bilder av søppel i gatene etter 16.mai-feiringen.

Episode 12: Den siste episoden denne sesongen. Manusarbeidet med sesong 3 er allerede i gang. Noora og William har sex og bestemmer seg for å flytte sammen. 

Her er mikropoesi av Trygve Skaug om at det finnes noe som er enda finere og som er verdt å fremheve:

– Finnes det noe kraftigere å si «Jeg elsker deg» og mene det, sa han.
– Ja. Å si «Jeg vil bli hos deg» og gjennomføre det, sa hun.

Denne saken fra guttogjente.no om temaet er verdt å lese: "Det er verdt å vente med sex" 


Mer å lese

Tilbake til Edens hage

ANDAKT: Hvorfor skammer vi oss over at det viser på kroppen hvor trøtte og slitne vi egentlig er?Les mer

Vi er begrenset

Unge stresser og strever for å bli perfekte på alle områder. Hjelper det å snakke om at vi egentlig ikke strekker til?Les mer

Hva skammer unge seg over?

Sesong 2 handler mest om Noora, som ikke drikker. I de første fem episodene er voksne fullstendig fraværende. Det kan virke som en drømmesituasjon. Les mer

Leder- og foreldreguide til "Skam"

«Jeg vet at man liksom skal tenke det at hvis en gutt ikke liker deg, så er det ikke deg det er noe galt med, men han. Men hvordan tenker du egentlig det?» Spørsmålet kommer fra Vilde (16), i NRK-serien "Skam". Serien har blitt en voldsom suksess og har nesten like mange seere som «Kampen om tungtvannet». Nå vises sesong 2, her får du vite mer om serien. Les mer

Detaljer om meg

«Jeg har to søsken». «Jeg er tannlege». «Jeg har spist frokost». Forslagene er mange, men «Nei», sier jeg og stopper dem. Jeg vil ikke vite jobben deres, jeg vil ha detaljer. Hvor vanskelig kan det være?Les mer

Hvorfor er kroppen så viktig?

Også i år handler mange mediesaker om «sommerkroppen». Hvorfor kjemper unge så hardt for å se best mulig ut? Les mer

Kjenner seg igjen i mørket

Under Nordiske Mediedager snakket skaperne av tv-serien Dag om de fem årene siden starten. – Det er forbausende mange som kjenner seg igjen i det mørke i den, sa skuespiller Atle Antonsen til BA etterpå. Les mer

Livssyn – en blindsone i journalistikken

Nordiske Mediedager er over for i år, og nok engang var det et glimrende program med en vesentlig mangel. Jeg er redd konferansen gjenspeiler at tro og livssyn er et ikke-tema for Medie-Norge.Les mer

Sårbare seksuelle grenser

Kampanjen #jegharopplevd, der jenter forteller om seksuell trakassering, har fått overveldende respons. Menn forteller at vi trenger å snakke om hvor grensene går. Les mer

Menneskesyn i kommentarfeltene

Tenk deg at du oppdager at det brenner i huset ditt. Familien kommer seg trygt og raskt ut, men i huset er fortsatt du, din trofaste hund og den syv år gamle venninnen til datteren din. Både hunden og jenta trenger hjelp for å komme seg ut, og du har bare mulighet til å hjelpe en av dem. Hvem velger du?Les mer

Kan du skylde på noen?

Mennesker ser ut til å være født med et behov for å skylde på noe – eller noen. For noe er grunnleggende galt når vi rolig ser på at mennesker bokstavelig talt går under. Hvorfor gjør vi det? Les mer

Å være krenket eller ikke være krenket

«Hva er edel ferd?» spør Hamlet i Shakespeares kjente tragedie. Kunne debatten rundt «Trygdekontoret», pornosketsj og Kari Jaquesson fått en annen dybde om man hadde startet med dette spørsmålet? Les mer

Å svømme mot mediestrømmen

Er det mulig å klare seg ei uke uten tv og internett? Etter tre dager uten tv ble jeg overrasket.Les mer

Tør du å være tilstede? Ta en skjermfri uke!

Vi ser, men ser ikke; hører, men hører ikke. For tankene er i den digitale verden. Les mer

Kjemper mot seg selv

Jeg gruer meg til treåringen ikke lenger bare er seg selv. Til hun ser i speilet med et misfornøyd uttrykk. Snart slipper hånda hennes taket. Hva møter hun da?Les mer

Den som lytter, fortjener å bli hørt

«Når du snakker, repeterer du bare det du allerede vet, men hvis du lytter, kan du lære noe nytt», har Dalai Lama sagt. I tillegg trenger vi å lytte for å kunne gi mennesker svarene de dypest sett trenger. Men er vi kristne for opptatt med å forsvare oss til at vi har tid til å lytte? Les mer

"Religiøse folk er litt enkle, da"

Det er på høy tid å ta et oppgjør med egne fordommer og ta religiøsitet mer alvorlig. Spesielt i pressen.Les mer

Bønn i stedet for demonstrasjon

«Tidligere stod kristne og feminister sammen i kampen mot porno. I dag er det bare kvinnegruppa Ottar som demonstrerer mot Fifty Shades of Grey.» Dette skrev Dagen på forsiden 12.februar og skapte med det et inntrykk av at vi kristne sitter med hendene i fanget og ikke gjør noen ting. Les mer

Hva er problemet med "Fifty Shades of Grey"?

Det har vært mye oppstyr og mediedekning på grunn av filmen "Fifty Shades of Grey". – Det er i bunn og grunn en kjærlighetshistorie, med uvanlig sex, sier E.L. James, forfatteren av bøkene som filmen er basert på. Les mer

Morgenandakten – med eller uten Jesus?

Er det egentlig vi i kirken, og ikke NRK, som må under lupen når vi får en uke med morgenandakter uten kristen forkynnelse? Les mer

Tid for digital selvransakelse

Hva er egentlig problemet med å bruke smarttelefonen til alle døgnets tider? Les mer

Ytringsfriheten trenger et ‘men’

Ti personer er drept og 40 kirker og misjonsbygg er brent ned i opptøyer i Niger, utløst av Charlie Hebdo-saken. Samtidig kappes pressen i Vesten om å være modigst til å krenke. Vi er alle Charlie, men kan vi samtidig være de uskyldige ofrene i Niger? Les mer

En bro av lys inn i mørket

Det er jul om noen dager. Midt i alle julelysene og glitteret speiler mediebildet en tøff verden med mye lidelse. Mye mørke. Hvordan kan vi bringe lys til de som opplever at alt er mørkt? Les mer

Å kritisere ikke-troende for manglende forkynnelse

Hvordan skal vi kristne forholde oss til en julefeiring som handler mindre og mindre om Jesu fødsel? Les mer

Mellom korsnekt og "Fylla"

Da har Kringkastingsrådet også sagt sitt. De støtter NRKs forbud mot å bære kors på jobb som journalist, av kommunikasjonsmessige årsaker. Men jeg savner en mer helhetlig tenkning omkring NRKs kommunikasjon. Les mer

Om korsnekt, fremmedfrykt og Guds kjærlighet

Når over 120 000 personer på få dager blir med i en protestgruppe på Facebook for en sak som isolert sett er ganske udramatisk, hva er det da som skjer? Er det som flyter ut i kommentarfeltene et resultat av den berømte dråpen i et fullt beger? Og kan det være at begeret ikke har så rent vann som vi gjerne skulle ønske oss? Les mer