Hvorfor er kroppen så viktig?
Halldis Bjerkvik Volle halldis@fom.no

Hvorfor er kroppen så viktig?

Også i år handler mange mediesaker om «sommerkroppen». Hvorfor kjemper unge så hardt for å se best mulig ut?

Lytt til radiokommentaren med intro (og uten intro)

Da jeg studerte journalistikk fleipet en lærer om at «for å få jobb i TV 2 må du være pen». Spøken er kanskje ikke langt fra sannheten.

– Jeg skal se den kvinnen – bortsett fra Karen-Marie Ellefsen – som er programleder etter fylte 60. Det tror jeg ikke vi kommer til å oppleve. Jeg ser jo tydelig hvilke type kvinner det er som velges ut til å være programledere til nye konsepter, ikke sant? sa TV 2-programleder Signe Tynning (52) til VG for to år siden. Til høsten slutter hun som programleder i «God Morgen Norge».

Den ene dagen fokuseres det på negativt utseendepress i mediene, for eksempel Dagbladet som på forsiden 28.mai skriver: «Nesten ingen unge er fornøyde med egen kropp». Andre dager brukes bilder av pene og avkledde jenter som trekkplaster til saker, spesielt på nett.

Utseende- og kroppspresset er sterkt i samfunnet vårt. Likevel er det vanskelig å få stoppet det skadelige fokuset som fanger folk i konstant misnøye. De som lager diverse skjønnhetsprodukt har så klart interesse av at folk ikke er fornøyd, og derfor kjøper produkt som de tjener penger på. Men presset blant jevnaldrende gjennom sosiale medier er også sterkt:

– Nå brukes sosiale medier, som Facebook, Instagram, Snapchat og blogger til å promotere kropp, utseende og vellykkethet. Dette har alle full tilgang til hele tiden. Det er mye vanskeligere å vokse opp og ha tro på seg selv i dag, enn da jeg vokste opp på 80- og 90-tallet, sier Therese Mathisen til Aftenposten. Hun er stipendiat ved Norges idrettshøgskole og arbeider med en doktorgrad om behandling av spiseforstyrrelser.

Hun advarer mot alvorlige konsekvenser av å spise lite mat og trene mye i jaget etter «sommerkroppen». Det kan i verste fall føre til økt risiko for hjerte- og karsykdommer og benskjørhet. I tillegg er det risiko for å bli deprimert og tungsindig, og noen får sosial angst og spiseforstyrret adferd.

Mathisen sier det man kan gjøre i møte med utseendepresset er å overbevise seg selv om at det finnes andre verdier i livet enn å se bra ut i bikini. Men hvis unge føler at hele deres identitet blir dømt ut fra hvordan de ser ut, er det ikke så enkelt å overbevise seg selv om noe annet. Jaget etter «den perfekte kroppen» er ikke noe ungdommer har funnet på. Og her bør vi voksne ransake oss selv. I hvor stor grad dømmer vi andre ut fra kropp og utseende? Hva er det som gjør at man kan ha tro på seg selv? Må man se bra ut eller være best innenfor sitt fagfelt eller sportsgren?

Det enorme fokuset på kropp og utseende sier mye om samfunnet vårt, og handler dypest sett om menneskesyn. I dag er mange mer opptatt av å forbedre sitt «ytre» enn sitt «indre».  Men kan vi skylde på ungdommene for denne utviklingen? Hvilke signaler gir vi til unge om hva som er grunnen til at de kan ha tro på seg selv?

Den febrilske kampen mot aldringstegn taler sitt tydelige språk om hvor høyt den eldre generasjonen skatter utseendet. Tror vi, som foreldregenerasjonen, selv på at alle mennesker har like stor verdi – uavhengig av utseende eller prestasjoner? Og kommuniserer vi dette tydelig til de unge?

Heidi Ryste, BT-journalist og blogger, poengterer hvordan vi mister fokus i jaget etter den tilsynelatende perfekte kroppen. Hun har kreft, og ønsket om å gå ned noen kilo før sommeren ble besvart på en brutal måte. Smertene og kvalmen gjør at hun ikke klarer å spise særlig, i tillegg har hun et langt arr på magen, en stomipose – og flere andre plager: «Tanken på at folk med helt velfungerende kropper stresser med å få den til å se litt annerledes ut til bikinisesongen, gjør meg bare trist. Jeg skulle mer enn gjerne byttet. En skummetmelkhvit og litt dvask kropp hadde vært helt greit.»

Hvis unge får signaler om at det å ha et godt liv betyr å ha et fint utseende og veltrent kropp – er det da rart at de sliter seg ut på veien for å nå disse målene?

En motmedisin som med fordel kan inntas daglig, for både voksne og unge, er denne setningen:

Verdi som menneske er ikke noe man får og som kan graderes, men noe man er født med – og som er konstant gjennom hele livet.



Mediekommentaren kan benyttes fritt med kildehenvisning


Mer å lese

Tilbake til Edens hage

ANDAKT: Hvorfor skammer vi oss over at det viser på kroppen hvor trøtte og slitne vi egentlig er?Les mer

Hva gjør vi med «Skam»?

Hoderisting alene fører ikke til forbedringer. Større innsikt i unges liv kan derimot føre til mer forståelse og omsorg.Les mer

Vi er begrenset

Unge stresser og strever for å bli perfekte på alle områder. Hjelper det å snakke om at vi egentlig ikke strekker til?Les mer

Hva skammer unge seg over?

Sesong 2 handler mest om Noora, som ikke drikker. I de første fem episodene er voksne fullstendig fraværende. Det kan virke som en drømmesituasjon. Les mer

Leder- og foreldreguide til "Skam"

«Jeg vet at man liksom skal tenke det at hvis en gutt ikke liker deg, så er det ikke deg det er noe galt med, men han. Men hvordan tenker du egentlig det?» Spørsmålet kommer fra Vilde (16), i NRK-serien "Skam". Serien har blitt en voldsom suksess og har nesten like mange seere som «Kampen om tungtvannet». Nå vises sesong 2, her får du vite mer om serien. Les mer

Detaljer om meg

«Jeg har to søsken». «Jeg er tannlege». «Jeg har spist frokost». Forslagene er mange, men «Nei», sier jeg og stopper dem. Jeg vil ikke vite jobben deres, jeg vil ha detaljer. Hvor vanskelig kan det være?Les mer

Kjenner seg igjen i mørket

Under Nordiske Mediedager snakket skaperne av tv-serien Dag om de fem årene siden starten. – Det er forbausende mange som kjenner seg igjen i det mørke i den, sa skuespiller Atle Antonsen til BA etterpå. Les mer

Livssyn – en blindsone i journalistikken

Nordiske Mediedager er over for i år, og nok engang var det et glimrende program med en vesentlig mangel. Jeg er redd konferansen gjenspeiler at tro og livssyn er et ikke-tema for Medie-Norge.Les mer

Sårbare seksuelle grenser

Kampanjen #jegharopplevd, der jenter forteller om seksuell trakassering, har fått overveldende respons. Menn forteller at vi trenger å snakke om hvor grensene går. Les mer

Menneskesyn i kommentarfeltene

Tenk deg at du oppdager at det brenner i huset ditt. Familien kommer seg trygt og raskt ut, men i huset er fortsatt du, din trofaste hund og den syv år gamle venninnen til datteren din. Både hunden og jenta trenger hjelp for å komme seg ut, og du har bare mulighet til å hjelpe en av dem. Hvem velger du?Les mer

Kan du skylde på noen?

Mennesker ser ut til å være født med et behov for å skylde på noe – eller noen. For noe er grunnleggende galt når vi rolig ser på at mennesker bokstavelig talt går under. Hvorfor gjør vi det? Les mer

Å være krenket eller ikke være krenket

«Hva er edel ferd?» spør Hamlet i Shakespeares kjente tragedie. Kunne debatten rundt «Trygdekontoret», pornosketsj og Kari Jaquesson fått en annen dybde om man hadde startet med dette spørsmålet? Les mer

Å svømme mot mediestrømmen

Er det mulig å klare seg ei uke uten tv og internett? Etter tre dager uten tv ble jeg overrasket.Les mer

Tør du å være tilstede? Ta en skjermfri uke!

Vi ser, men ser ikke; hører, men hører ikke. For tankene er i den digitale verden. Les mer

Kjemper mot seg selv

Jeg gruer meg til treåringen ikke lenger bare er seg selv. Til hun ser i speilet med et misfornøyd uttrykk. Snart slipper hånda hennes taket. Hva møter hun da?Les mer

Den som lytter, fortjener å bli hørt

«Når du snakker, repeterer du bare det du allerede vet, men hvis du lytter, kan du lære noe nytt», har Dalai Lama sagt. I tillegg trenger vi å lytte for å kunne gi mennesker svarene de dypest sett trenger. Men er vi kristne for opptatt med å forsvare oss til at vi har tid til å lytte? Les mer

"Religiøse folk er litt enkle, da"

Det er på høy tid å ta et oppgjør med egne fordommer og ta religiøsitet mer alvorlig. Spesielt i pressen.Les mer

Bønn i stedet for demonstrasjon

«Tidligere stod kristne og feminister sammen i kampen mot porno. I dag er det bare kvinnegruppa Ottar som demonstrerer mot Fifty Shades of Grey.» Dette skrev Dagen på forsiden 12.februar og skapte med det et inntrykk av at vi kristne sitter med hendene i fanget og ikke gjør noen ting. Les mer

Hva er problemet med "Fifty Shades of Grey"?

Det har vært mye oppstyr og mediedekning på grunn av filmen "Fifty Shades of Grey". – Det er i bunn og grunn en kjærlighetshistorie, med uvanlig sex, sier E.L. James, forfatteren av bøkene som filmen er basert på. Les mer

Morgenandakten – med eller uten Jesus?

Er det egentlig vi i kirken, og ikke NRK, som må under lupen når vi får en uke med morgenandakter uten kristen forkynnelse? Les mer

Tid for digital selvransakelse

Hva er egentlig problemet med å bruke smarttelefonen til alle døgnets tider? Les mer

Ytringsfriheten trenger et ‘men’

Ti personer er drept og 40 kirker og misjonsbygg er brent ned i opptøyer i Niger, utløst av Charlie Hebdo-saken. Samtidig kappes pressen i Vesten om å være modigst til å krenke. Vi er alle Charlie, men kan vi samtidig være de uskyldige ofrene i Niger? Les mer

En bro av lys inn i mørket

Det er jul om noen dager. Midt i alle julelysene og glitteret speiler mediebildet en tøff verden med mye lidelse. Mye mørke. Hvordan kan vi bringe lys til de som opplever at alt er mørkt? Les mer

Å kritisere ikke-troende for manglende forkynnelse

Hvordan skal vi kristne forholde oss til en julefeiring som handler mindre og mindre om Jesu fødsel? Les mer

Mellom korsnekt og "Fylla"

Da har Kringkastingsrådet også sagt sitt. De støtter NRKs forbud mot å bære kors på jobb som journalist, av kommunikasjonsmessige årsaker. Men jeg savner en mer helhetlig tenkning omkring NRKs kommunikasjon. Les mer

Om korsnekt, fremmedfrykt og Guds kjærlighet

Når over 120 000 personer på få dager blir med i en protestgruppe på Facebook for en sak som isolert sett er ganske udramatisk, hva er det da som skjer? Er det som flyter ut i kommentarfeltene et resultat av den berømte dråpen i et fullt beger? Og kan det være at begeret ikke har så rent vann som vi gjerne skulle ønske oss? Les mer