Livssyn – en blindsone i journalistikken
Jarle Haugland jarle@fom.no

Livssyn – en blindsone i journalistikken

Nordiske Mediedager er over for i år, og nok engang var det et glimrende program med en vesentlig mangel. Jeg er redd konferansen gjenspeiler at tro og livssyn er et ikke-tema for Medie-Norge.

Lytt til radiokommentaren med intro (og uten intro)

Det er imponerende og gledelig hva bergenserne har fått til med dette arrangementet, der Medie-Norge samles i Bergen for faglig oppdatering på høyt nivå. I løpet av to tettpakkede dager fikk vi blant annet en titt bak kulissene på programmer som har gjort suksess, medietoppene barket sammen til spennende debatter, teknologene forsøkte å se hva fremtiden vil bringe oss og redaktører gav oss innsikt i noen av deres etiske vurderinger.

Men det var noe jeg savnet. Spørsmål rundt menneskers tro og livssyn var fraværende, slik det i all hovedsak har vært i de fem årene jeg har vært til stede på Nordiske Mediedager.

I og for seg er det ikke så alvorlig om dette kun hadde vært et spørsmål om innhold på en mediekonferanse. Problemet er at jeg tror det gjenspeiler mediebransjens generelle forhold til tro og livssyn. Det er i all hovedsak et ikke-tema. Jeg tror ikke, som noen kristne av og til hevder, at journalister generelt er fiendtlig innstilt til kristentroen. Det er rett og slett bare et tema som ikke er relevant for dem, og som man dermed i utgangspunktet ikke finner plass til i mediebildet.

Hilde Kristin Dahlstrøm, høgskolelektor ved NLA og forfatter av boken Kors på halsen? Innføring i livssynsjournalistikk, gjorde i 2011 en undersøkelse blant utvalgte sørlandsaviser, «Gud i sørlandsmediene». Der fant hun at i kun to prosent av sakene var tro og livssyn et sentralt aspekt. Redaktørene forklarte dette med at «temaet har lav status og liten interesse blant journalistene, og at de mangler kunnskap om saksområdet».

Lav status, liten interesse og manglende kunnskap. Hvis redaktørenes analyse er riktig, bør det blinke noen varsellamper i redaksjonslokalene. For hvorfor er tro og livssyn viktig for journalistikken?

For det første: For å forstå samfunnet, må man forstå menneskers livssyn. Alle har et livssyn, også ateister og agnostikere, og dette livssynet former verdier, handlinger og hva man anser som viktig og uviktig, rett og galt. For å forstå globale konflikter, politikk, idealisme og sentrale verdispørsmål, må man forstå menneskers livssyn. Om man ikke forstår dette, er min påstand at man som journalist har en blindsone i sin samfunnsforståelse, og dermed samfunnsanalyse. Og valg av saker, vinkling og intervjuobjekter lider under denne manglende kunnskapen.

For det andre: I tillegg er dedikert livsynssjournalistikk – saker der tro og livssyn er sentrale element – et område som er underrepresentert i mediebildet, slik undersøkelsen til Dahlstrøm viser. Dermed unnlater mediene å speile samfunnet og formidle viktig kunnskap om menneskers tro. Og manglende kunnskap kan i verste fall gi grobunn for farlige fordommer, uavhengig av hvilke livssyn som møter disse. Manglende livsynssjournalistikk fører også til at pressen ikke er den nødvendige maktkritikeren de skal være, også inn i disse miljøene. For på sitt beste kan pressens kritiske blikk bidra til å avsløre løgn og fremme sannheten. Og det er noe trossamfunn bør møte med stor takknemlighet.

For det tredje: Det er ikke slik at journalister er løsrevet fra sitt livssyn og sin historie. En journalist kan aldri være helt objektiv, og skal heller ikke være det, mener jeg. For forståelsen av rett og galt, løgn og sannhet, godhet og ondskap vil være en journalists gode følgesvenner og nyttige veivisere. Faren oppstår hvis man ikke er seg bevisst eget livssyn. Da vil denne blindsonen i eget liv lett gå ut over evnen til å behandle mennesker man er uenig med på en rettferdig måte, og ubevisst blir man mer subjektiv i sin journalistikk enn godt er.

Så jeg utfordrer Nordiske Mediedager til å sette tro og livssyn på plakaten for kommende arrangement. Og at både journalistutdanninger og redaktører arbeider aktivt for å løfte opp statusen til et svært viktig område for journalisters og publikums samfunnsforståelse. Slikt blir det bedre journalistikk av.

 

Mediekommentaren kan benyttes fritt med kildehenvisning

 

 


Mer å lese

Tilbake til Edens hage

ANDAKT: Hvorfor skammer vi oss over at det viser på kroppen hvor trøtte og slitne vi egentlig er?Les mer

Hva gjør vi med «Skam»?

Hoderisting alene fører ikke til forbedringer. Større innsikt i unges liv kan derimot føre til mer forståelse og omsorg.Les mer

Vi er begrenset

Unge stresser og strever for å bli perfekte på alle områder. Hjelper det å snakke om at vi egentlig ikke strekker til?Les mer

Hva skammer unge seg over?

Sesong 2 handler mest om Noora, som ikke drikker. I de første fem episodene er voksne fullstendig fraværende. Det kan virke som en drømmesituasjon. Les mer

Leder- og foreldreguide til "Skam"

«Jeg vet at man liksom skal tenke det at hvis en gutt ikke liker deg, så er det ikke deg det er noe galt med, men han. Men hvordan tenker du egentlig det?» Spørsmålet kommer fra Vilde (16), i NRK-serien "Skam". Serien har blitt en voldsom suksess og har nesten like mange seere som «Kampen om tungtvannet». Nå vises sesong 2, her får du vite mer om serien. Les mer

Detaljer om meg

«Jeg har to søsken». «Jeg er tannlege». «Jeg har spist frokost». Forslagene er mange, men «Nei», sier jeg og stopper dem. Jeg vil ikke vite jobben deres, jeg vil ha detaljer. Hvor vanskelig kan det være?Les mer

Hvorfor er kroppen så viktig?

Også i år handler mange mediesaker om «sommerkroppen». Hvorfor kjemper unge så hardt for å se best mulig ut? Les mer

Kjenner seg igjen i mørket

Under Nordiske Mediedager snakket skaperne av tv-serien Dag om de fem årene siden starten. – Det er forbausende mange som kjenner seg igjen i det mørke i den, sa skuespiller Atle Antonsen til BA etterpå. Les mer

Sårbare seksuelle grenser

Kampanjen #jegharopplevd, der jenter forteller om seksuell trakassering, har fått overveldende respons. Menn forteller at vi trenger å snakke om hvor grensene går. Les mer

Menneskesyn i kommentarfeltene

Tenk deg at du oppdager at det brenner i huset ditt. Familien kommer seg trygt og raskt ut, men i huset er fortsatt du, din trofaste hund og den syv år gamle venninnen til datteren din. Både hunden og jenta trenger hjelp for å komme seg ut, og du har bare mulighet til å hjelpe en av dem. Hvem velger du?Les mer

Kan du skylde på noen?

Mennesker ser ut til å være født med et behov for å skylde på noe – eller noen. For noe er grunnleggende galt når vi rolig ser på at mennesker bokstavelig talt går under. Hvorfor gjør vi det? Les mer

Å være krenket eller ikke være krenket

«Hva er edel ferd?» spør Hamlet i Shakespeares kjente tragedie. Kunne debatten rundt «Trygdekontoret», pornosketsj og Kari Jaquesson fått en annen dybde om man hadde startet med dette spørsmålet? Les mer

Å svømme mot mediestrømmen

Er det mulig å klare seg ei uke uten tv og internett? Etter tre dager uten tv ble jeg overrasket.Les mer

Tør du å være tilstede? Ta en skjermfri uke!

Vi ser, men ser ikke; hører, men hører ikke. For tankene er i den digitale verden. Les mer

Kjemper mot seg selv

Jeg gruer meg til treåringen ikke lenger bare er seg selv. Til hun ser i speilet med et misfornøyd uttrykk. Snart slipper hånda hennes taket. Hva møter hun da?Les mer

Den som lytter, fortjener å bli hørt

«Når du snakker, repeterer du bare det du allerede vet, men hvis du lytter, kan du lære noe nytt», har Dalai Lama sagt. I tillegg trenger vi å lytte for å kunne gi mennesker svarene de dypest sett trenger. Men er vi kristne for opptatt med å forsvare oss til at vi har tid til å lytte? Les mer

"Religiøse folk er litt enkle, da"

Det er på høy tid å ta et oppgjør med egne fordommer og ta religiøsitet mer alvorlig. Spesielt i pressen.Les mer

Bønn i stedet for demonstrasjon

«Tidligere stod kristne og feminister sammen i kampen mot porno. I dag er det bare kvinnegruppa Ottar som demonstrerer mot Fifty Shades of Grey.» Dette skrev Dagen på forsiden 12.februar og skapte med det et inntrykk av at vi kristne sitter med hendene i fanget og ikke gjør noen ting. Les mer

Hva er problemet med "Fifty Shades of Grey"?

Det har vært mye oppstyr og mediedekning på grunn av filmen "Fifty Shades of Grey". – Det er i bunn og grunn en kjærlighetshistorie, med uvanlig sex, sier E.L. James, forfatteren av bøkene som filmen er basert på. Les mer

Morgenandakten – med eller uten Jesus?

Er det egentlig vi i kirken, og ikke NRK, som må under lupen når vi får en uke med morgenandakter uten kristen forkynnelse? Les mer

Tid for digital selvransakelse

Hva er egentlig problemet med å bruke smarttelefonen til alle døgnets tider? Les mer

Ytringsfriheten trenger et ‘men’

Ti personer er drept og 40 kirker og misjonsbygg er brent ned i opptøyer i Niger, utløst av Charlie Hebdo-saken. Samtidig kappes pressen i Vesten om å være modigst til å krenke. Vi er alle Charlie, men kan vi samtidig være de uskyldige ofrene i Niger? Les mer

En bro av lys inn i mørket

Det er jul om noen dager. Midt i alle julelysene og glitteret speiler mediebildet en tøff verden med mye lidelse. Mye mørke. Hvordan kan vi bringe lys til de som opplever at alt er mørkt? Les mer

Å kritisere ikke-troende for manglende forkynnelse

Hvordan skal vi kristne forholde oss til en julefeiring som handler mindre og mindre om Jesu fødsel? Les mer

Mellom korsnekt og "Fylla"

Da har Kringkastingsrådet også sagt sitt. De støtter NRKs forbud mot å bære kors på jobb som journalist, av kommunikasjonsmessige årsaker. Men jeg savner en mer helhetlig tenkning omkring NRKs kommunikasjon. Les mer

Om korsnekt, fremmedfrykt og Guds kjærlighet

Når over 120 000 personer på få dager blir med i en protestgruppe på Facebook for en sak som isolert sett er ganske udramatisk, hva er det da som skjer? Er det som flyter ut i kommentarfeltene et resultat av den berømte dråpen i et fullt beger? Og kan det være at begeret ikke har så rent vann som vi gjerne skulle ønske oss? Les mer