'Religiøse folk er litt enkle, da'
Halldis Bjerkvik Volle

"Religiøse folk er litt enkle, da"

Det er på høy tid å ta et oppgjør med egne fordommer og ta religiøsitet mer alvorlig. Spesielt i pressen.

Lytt til radiokommentaren med intro (og uten intro)

Den spøkefulle kommentaren om at religiøse folk er enkle kom fra en lærer da jeg studerte journalistikk. Samtidig var flere personer i klassen interessert i å undersøke religiøsitet og skrive reportasjer om det.

– Dette er et område uten særlig status i journalistikken, men som samtidig favner de aller fleste. Alle har et livvsyn, og mange har klare meninger om religion, sier førstelektor ved institutt for journalistikk og mediefag ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Audgunn Oltedal, til Journalen.

Hun mener det er viktig at religion og livssyn løftes frem som eget tema, fordi det åpner opp for diskusjon.

Hilde Kristin Dahlstrøm, høgskolelektor ved NLA Mediehøgskolen Gimlekollen, har nettopp gitt ut boka Kors på halsen? Innføring i livssynsjournalistikk. Med støtte fra Familie & Medier utførte hun en undersøkelse i 2013 av et utvalg sørlandsaviser og fant ut religion og livssyn sjelden settes på dagsorden.

– Livssynsjournalistikk skal ikke være annerledes enn vanlig journalistikk. Tendensen vi ser er at når det først blir et tema er det koselige saker og forhåndsomtaler som regjerer, sier Dahlstrøm. Hun savner den kritiske livssynsjournalistikken.

Bjørn Stærk argumenterer i kronikken «Uvitende og slurvete religionskritikere slipper for lett unna» for at ateister også trenger kritikk og motstand: «Den kritikken bør starte innenfra.»

Alle tror, spørsmålet er bare på hva. Dette formulerer også Jakob Semb Aasmundsen (18) i et innlegg i Si;D-spalten i Aftenposten. Han er selv ateist og sier: «Jeg tror på meg selv, sier jeg. Jeg tror på mennesket. Jeg er kanskje naiv, men jeg tror at vi kan utgjøre mye stort. Det gir meg mening.» Han forteller om en skoletime der han fikk mer respekt for de som tror, etter at læreren utfordret alle elevene til å fortelle om hva de tror på.

Kunnskap er et effektivt middel mot fordommer og myter. Religioner og livssyn er komplekse. Derfor blir det et problem at livssynskunskapen nedprioriteres i pressen. Det fører til en journalistikk med forutinntatte holdninger. Vinklinger på saker avgjøres gjerne på forhånd i redaksjonen, og intervjuobjekter kan også bli valgt ut fra en allerede bestemt vinkling. Det kan føre til at vi får en presse som i liten grad forstår samfunnet de formidler fra, og som risikerer å forsterke fordommer i stedet for å erstatte de med reelle fakta.

Å utvide repertoaret av intervjuobjekter utover de som er kjent for å spissformulere og «rase» fra seg kan også bidra til å bygge ned fordommer. Høy temperatur er ikke det samme som en god debatt og økt forståelse for hverandres synspunkter.  Å ta kontakt med ulike trossamfunn og utvide listen over kontakter er et godt sted å begynne. Her må også trossamfunnene være villige til å stille opp og uttale seg, og selv kanskje trosse sine egne fordommer om at journalister kun er ute etter å «ta» de.

Alle har godt av å bli utfordret i større grad på å begrunne hva de tror på – og hvorfor. Det gjelder kristne, ateister, agnostikere, muslimer, hinduister, buddhister – og andre. Tro er ikke en privatsak, og vi trenger mer kunnskap om temaet siden det er av samfunnsinteresse. Og vi trenger kritikk i ordets beste forstand, ikke forstått som en negativ innnstilling til temaet, men som kunsten å bedømme. Ved nærmere undersøkelse har kanskje religiøse folk mye mer å bidra med enn enkle tanker.

 

Mediekommentaren kan benyttes fritt med kildehenvisning


Mer å lese

Tilbake til Edens hage

ANDAKT: Hvorfor skammer vi oss over at det viser på kroppen hvor trøtte og slitne vi egentlig er?Les mer

Hva gjør vi med «Skam»?

Hoderisting alene fører ikke til forbedringer. Større innsikt i unges liv kan derimot føre til mer forståelse og omsorg.Les mer

Vi er begrenset

Unge stresser og strever for å bli perfekte på alle områder. Hjelper det å snakke om at vi egentlig ikke strekker til?Les mer

Hva skammer unge seg over?

Sesong 2 handler mest om Noora, som ikke drikker. I de første fem episodene er voksne fullstendig fraværende. Det kan virke som en drømmesituasjon. Les mer

Leder- og foreldreguide til "Skam"

«Jeg vet at man liksom skal tenke det at hvis en gutt ikke liker deg, så er det ikke deg det er noe galt med, men han. Men hvordan tenker du egentlig det?» Spørsmålet kommer fra Vilde (16), i NRK-serien "Skam". Serien har blitt en voldsom suksess og har nesten like mange seere som «Kampen om tungtvannet». Nå vises sesong 2, her får du vite mer om serien. Les mer

Detaljer om meg

«Jeg har to søsken». «Jeg er tannlege». «Jeg har spist frokost». Forslagene er mange, men «Nei», sier jeg og stopper dem. Jeg vil ikke vite jobben deres, jeg vil ha detaljer. Hvor vanskelig kan det være?Les mer

Hvorfor er kroppen så viktig?

Også i år handler mange mediesaker om «sommerkroppen». Hvorfor kjemper unge så hardt for å se best mulig ut? Les mer

Kjenner seg igjen i mørket

Under Nordiske Mediedager snakket skaperne av tv-serien Dag om de fem årene siden starten. – Det er forbausende mange som kjenner seg igjen i det mørke i den, sa skuespiller Atle Antonsen til BA etterpå. Les mer

Livssyn – en blindsone i journalistikken

Nordiske Mediedager er over for i år, og nok engang var det et glimrende program med en vesentlig mangel. Jeg er redd konferansen gjenspeiler at tro og livssyn er et ikke-tema for Medie-Norge.Les mer

Sårbare seksuelle grenser

Kampanjen #jegharopplevd, der jenter forteller om seksuell trakassering, har fått overveldende respons. Menn forteller at vi trenger å snakke om hvor grensene går. Les mer

Menneskesyn i kommentarfeltene

Tenk deg at du oppdager at det brenner i huset ditt. Familien kommer seg trygt og raskt ut, men i huset er fortsatt du, din trofaste hund og den syv år gamle venninnen til datteren din. Både hunden og jenta trenger hjelp for å komme seg ut, og du har bare mulighet til å hjelpe en av dem. Hvem velger du?Les mer

Kan du skylde på noen?

Mennesker ser ut til å være født med et behov for å skylde på noe – eller noen. For noe er grunnleggende galt når vi rolig ser på at mennesker bokstavelig talt går under. Hvorfor gjør vi det? Les mer

Å være krenket eller ikke være krenket

«Hva er edel ferd?» spør Hamlet i Shakespeares kjente tragedie. Kunne debatten rundt «Trygdekontoret», pornosketsj og Kari Jaquesson fått en annen dybde om man hadde startet med dette spørsmålet? Les mer

Å svømme mot mediestrømmen

Er det mulig å klare seg ei uke uten tv og internett? Etter tre dager uten tv ble jeg overrasket.Les mer

Tør du å være tilstede? Ta en skjermfri uke!

Vi ser, men ser ikke; hører, men hører ikke. For tankene er i den digitale verden. Les mer

Kjemper mot seg selv

Jeg gruer meg til treåringen ikke lenger bare er seg selv. Til hun ser i speilet med et misfornøyd uttrykk. Snart slipper hånda hennes taket. Hva møter hun da?Les mer

Den som lytter, fortjener å bli hørt

«Når du snakker, repeterer du bare det du allerede vet, men hvis du lytter, kan du lære noe nytt», har Dalai Lama sagt. I tillegg trenger vi å lytte for å kunne gi mennesker svarene de dypest sett trenger. Men er vi kristne for opptatt med å forsvare oss til at vi har tid til å lytte? Les mer

Bønn i stedet for demonstrasjon

«Tidligere stod kristne og feminister sammen i kampen mot porno. I dag er det bare kvinnegruppa Ottar som demonstrerer mot Fifty Shades of Grey.» Dette skrev Dagen på forsiden 12.februar og skapte med det et inntrykk av at vi kristne sitter med hendene i fanget og ikke gjør noen ting. Les mer

Hva er problemet med "Fifty Shades of Grey"?

Det har vært mye oppstyr og mediedekning på grunn av filmen "Fifty Shades of Grey". – Det er i bunn og grunn en kjærlighetshistorie, med uvanlig sex, sier E.L. James, forfatteren av bøkene som filmen er basert på. Les mer

Morgenandakten – med eller uten Jesus?

Er det egentlig vi i kirken, og ikke NRK, som må under lupen når vi får en uke med morgenandakter uten kristen forkynnelse? Les mer

Tid for digital selvransakelse

Hva er egentlig problemet med å bruke smarttelefonen til alle døgnets tider? Les mer

Ytringsfriheten trenger et ‘men’

Ti personer er drept og 40 kirker og misjonsbygg er brent ned i opptøyer i Niger, utløst av Charlie Hebdo-saken. Samtidig kappes pressen i Vesten om å være modigst til å krenke. Vi er alle Charlie, men kan vi samtidig være de uskyldige ofrene i Niger? Les mer

En bro av lys inn i mørket

Det er jul om noen dager. Midt i alle julelysene og glitteret speiler mediebildet en tøff verden med mye lidelse. Mye mørke. Hvordan kan vi bringe lys til de som opplever at alt er mørkt? Les mer

Å kritisere ikke-troende for manglende forkynnelse

Hvordan skal vi kristne forholde oss til en julefeiring som handler mindre og mindre om Jesu fødsel? Les mer

Mellom korsnekt og "Fylla"

Da har Kringkastingsrådet også sagt sitt. De støtter NRKs forbud mot å bære kors på jobb som journalist, av kommunikasjonsmessige årsaker. Men jeg savner en mer helhetlig tenkning omkring NRKs kommunikasjon. Les mer

Om korsnekt, fremmedfrykt og Guds kjærlighet

Når over 120 000 personer på få dager blir med i en protestgruppe på Facebook for en sak som isolert sett er ganske udramatisk, hva er det da som skjer? Er det som flyter ut i kommentarfeltene et resultat av den berømte dråpen i et fullt beger? Og kan det være at begeret ikke har så rent vann som vi gjerne skulle ønske oss? Les mer